Årets siste tur

Midt i ribbe- og marsipankjøret er det alltid tid til en liten tur med fluestangen, og når gradestokken viste 5 pluss denne siste søndagen i 2012 var det bare å rigge utstyret.

Det er sjelden fisken biter på disse romjulsturene, men viktigheten av å runde av året med en symbolsk tur er avgjørende.

I dag hadde jeg for en gangs skyld god tro, dels grunnet været og dels fordi magefølelsen sa det. Etter ca 30 min fiske hørte jeg et skikkelig plask bak meg, det luktet stor sjøørret lang vei!!!!!

                                                fikk tatt et bilde av vakbølgene

To sekunder etter hadde jeg flua i full galopp i området der "fisken" hadde vist seg. Før jeg var halvveis med inntrekket dukket den imaginære sjøørreten opp litt til høyre for flua.

                                               sjøørreten viste seg å være en kontaktsøkende sel

Selen hadde ingen planer om å reise videre, så etter en liten prat ønsket vi hverandre godt nyttår og tok avskjed.

Fiskeutstyr selges......

Prosjektet Hemsedal - der Untergang, som virket som en litt morsom ide sist vinter, ble nesten undergangen for min lidenskapelige hobby. 

Heldigvis havnet jeg ut av uføre og inn på rett spor igjen, og dette takket være en fantastisk campingplass, noen fettere og 6 flasker hjemmelaget øl.

                                            

  flott natur, lite folk & vakende ørret

Fluefiske, harmoni og flott natur - alle er viktige ingredienser i jakten på vakende ørret. Derfor var det med til dels stor skepsis jeg betalte over 3000 kroner for et årskort i elven Hemsil sammen med svoger ( og en haug med andre tullebukker.....).

Etter to korte turer tidlig på sesongen virket prosjektet ufarlig, kanskje til og med litt utviklende. Det kunne ikke vare...............

Første uken av juli møtte jeg veggen, etter 4 døgn med sammenhengende ørretjakt i en av Europas flotteste ørretelver.

Det som skulle være årets høydepunkt, guleroten som gjorde vinteren litt kortere, endte med 3 måneders fiskefravær. Bare tanken på å dra på tur gjorde meg litt uvel.

Da jeg våknet opp en flott september morgen, gjennomvåt av svette med et tomt glass angstdempende piller på gulvet, og det første jeg tenkte på var å legge ut min kjære Sage Slt 9` #4 på Finn - da skjønte jeg at nødvendige grep måtte til.

Det er her campingplassen, fetterne og hjemmelagd øl kommer inn i bildet. Hver og en av de har sin egen historie og fortjener egen plass her på Tilslaget.

Var alt bare sorg og elendighet i Hemsedal? Var det egen udugelighet og mangel på kompetanse som gjorde at elven ikke falt i smak? Jeg velger å svare nei på begge spørsmål.

Svoger og undertegnede fulgte den vanlige oppskriften - jeg fikk en pen fisk, svogers fikk en penere! Jeg perset med noen gram på tørt, svoger haler inn fisk som er en kg større!

Dette er jeg vant til, slik har det vært siden vi begynte å fiske sammen.

Det som fikk meg ut av balanse var helt andre ting enn selve fisket - det var det evinnelige jaget. Jaget etter å finne en ledig plass, jaget etter å finne en stor vakende fisk som det ikke var kølapp på! Jaget og mangelen på pauser, skitprat og lange meningsløse debatter om fluenes, fortommens og utstyrets betydning for fisket vårt.

Da vi våknet opp en morgen til helt perfekte forhold, droppet frokosten og kastet oss i hver vår bil ( for å være mer mobile....) skjedde det noe med meg. Er det dette jeg vil bruke fritiden min til? Mase rundt i et vakkert dalføre uten frokost og morgentoalett! Et av høydepunktene på en hver fisketur er jo dobesøk i felt etterfulgt av skryt og omtale av egne etterlatenheter!

Da jeg fulgte opp morgenstunden med å kjefte på to svensker som sto for nærme plassen "min" skjønte jeg at det var på tide å avbryte turen, pakke sammen utstyret og komme seg hjem.

Det var en lettelse å dra.

Kommer jeg til å fiske i Hemsil igjen? Det vil tiden vise, men det blir hverfall ikke på mange år. Neste år går turen til avsides lurevann i marka samt en fantastisk elv litt lenger nordpå........

Avslutter med noen bilder fra Hemsil 2012

                                                                    J-E med flott aure

                                                        nok en grum aure tatt av svoger

                                                                 undertegnede med kjekk aure

                                                           J-E leverer alltid

Ny dag i elven

Enkelte ganger starter fisketurer for bra! Det å rusle ned til go elven, knyte på en nybundet Rhodani, legge ut et perfekt kast og ta turens første fisk på første kastet er et slikt tilfelle.

Turen i går startet på denne måten, men fortsettelsen ble alt annet enn rosenrød.

Det klekket bra med Rhodani samt et par andre arter som jeg ikke umiddelbart dro kjensel på. Etter å ha lusket rundt fant jeg en fisk som vaket regelmessig, og når den i tillegg sto plassert under en overhengende busk luktet det storfisk lang vei.

Undertegnede holdt på med denne fisken i ca 4 timer, fikk den til å ta en gang, men utførte et tilslag som selv Supermann ville vært stolt av!

Prøvde å filme lurefisken under busken. Den var oppe å "nuppet" så det er ikke lett å se med kamerafilm-kvaliteten her. Ørreten sto under busken i midten ca 70 cm fra land.

For å virkelig å runde av dagen med et smell mistet jeg det som sannsynligvis ville blitt ny pers på tørt - og det på en klassisk dust måte.

Det regnet lett på kvelden og noen fisker bestemte seg for å innta kveldsmaten der elva kun var 40 cm dyp. To fisker, den ene var nok mellom 1.5 og 2 kg, supet i seg alt som kom nedover med elven. Ettersom de sto bak en stor stein fisket jeg oppstrøms på de. Etter en time med fluebytter, tanngnissing og frustrasjon tok den  største fisken, raste oppstrøms og så ble alt veldig trist. Tapet var selvforskyldt, flua røk i fortomsknuten og undertegnede var nær ved å drukne seg selv i ren fortvilelse. Klassisk idioti.........

Vulgata-ørret!

Det luktet store døgnfluer og ørret allerede på parkeringsplassen. Lummert, byger, sol og vindstille - hva mer kan en fluefisker be om?

Det ble ikke dagen for de store gutta, men en og annen skogsørret kastet seg over klekkeren min med dødsforakt.

Det var ikke en spinnvill klekking jeg kom ut for i dag, men det klekket jevnt og trutt akkurat nok til at ørreten opprettholdt interessen og samtidig druknet ikke imitasjonen min i et hav av Vulgataer.

Tok et undervannsbilde av en Vulgata som kom seilende forbi.......

Vulgata

Vi snakker Vulgata-tid i Nordmarka! Disse enorme døgnfluene som er så fantastisk store at selv de rutinerte ørretene med pondus og livserfaring går helt av skaftet.
Det gjør vi fluefiskere også - spesielt når vi ikke treffer klekkingen helt.....noe vi som oftest gjør!

Årets første elvetur!

"Årets første elvetur" - utsagnet har en spesiell klang i et fluehue. Siden september i fjor har kroppen gledet seg til denne turen og forventningene er derfor skyhøye. 

Innerst inne vet vi at det er svært mye som må klaffe før man får full uttelling på en tidligtur, men troen, forhåpningene og drømmene er absolutt tilstede.

På årets første tur, som gikk over tre dager, blåste dag en og tre bort med nordavinden. Dag to sluttet med bildet over og startet med været som vises på filmsnutten nedenfor.

Resultatet ble 4 flotte fisker på svoger og undertegnede - to på over kg`n og to på rundt 600 gram. Her er bilder fra en av de ørretene som bikket kgs grensen.

Treg lurekulp-oppstart for tilslaget.....

Etter å ha lurt myggspisende ørreter allerede medio april har undertegnede kommet til kort påfølgende uker. Det har vært tid men ikke føre - vi snakker altså føre for tørt! Vind, termikk, blåst, urolig overflate osv - de ledige fiskedagene har blåst bort.

Denne uken var jeg klar for en lurekulpkjenning som nå er gjort om til fluevann med maksmål. Forholdene lå absolutt til rette, perioder med fravær av vind, grei temperatur og en og annen vilkårlig fisk som vaket.
Det kom en jevn strøm med store myrdøgnfluer, ikke veldig mange, men mange nok til at ørreten burde viet de litt oppmerksomhet. Hadde jeg vært ørret hadde jeg hvertfall smakt på en.....
Slik ble det ikke! De få ørretene som var oppe ( veldig sporadisk ) koste seg med lavkarbo-mygg, så de billedskjønne seilbåtene fikk drive rundt i kulpen - helt uforstyrret.

Årets andre lurekulptur ble like resultatløs som den første.

Tilslaget kommer sterkere tilbake......

Favorittelver

Det er en kjensgjerning at fiskefanter lyver! Når vi har funnet et pent sted med stor ørret vil vi ha det for oss selv - hvertfall har jeg det sånn med en del steder.
Samtidig som jeg ønsker å holde de hemmelig er det kult å vise de frem, for å skryte litt, vise hvor heldig jeg er. Det er jo litt kjedelig å ha en superlekker dame som du aldri får vist til noen........

Her følger et lite utvalg av mine favorittelver...................................

Oppsumering av sjøørretfiske 2012

Isen har gått i marka, dermed flyttes fokus fra sjøørret til brunørret for svoger og undertegnede!

Det har vært en bra sesong for oss her i Oslofjorden, spesielt for svoger som "perset" tre ganger på rad!!
Tilsammen har vi tatt over 10 fisk fra 1,5 til 4,3 kg - har også fanget en del mindre eksemplarer. Desverre ( for undertegnede ) står sjøørretkongen for de største, to fisk over tre kg og en som dro over 4kgs grensen er ganske rått. Min største fisk ble også årets første - en blank overvintrer på 2kg blank!

Legger ut en billedserie som oppsummerer noe av moroa.

 årets første & største for undertegnede, 2 kg blank

                                                  Jan Erik med 2,5 kg sølv

                                                                 torskekongen

                                                          flyndrekongen

                                                       slipskongen.....

bare å gratulere sjøørretkongen - 4,3 kg!!

skål....

Lurt av Lurekulpen...

Har tidligere i vinter skravlet litt om lurekulper.

Forventningen var derfor skyhøye da jeg i går langet innover heiene for å ta årets første lurekulpørret i favoritt-lurekulpen!
Etter en lang marsj, der jeg allerede så for meg frekke portrettbilder med lur ørret, fikk jammen lurekulp enda en ny betydning..........

                                                   skulle tatt med isbor og pilkestikke......

                                                        lite vak å fiske på her......


Prøver igjen litt senere!

På tørt i april!

Det er ekstra godt med vakende ørret i april måned, og enda bedre er det når du fanger to av de vakvillige på en liten myggklekker som henger i en isoporkule i overflatefilmen.

Selv om ikke alt gikk på skinner i dag så endte dagen meget bra til slutt.
Planen var å dra ut med bellybåten, men et hull i det ene kammeret satt en stopper for det.

Ved ankomst lå vannet som et speil og det var bare å sette seg ned å speide etter vak.

Det tok ikke lang tid før det første vaket viste seg.................

Det klekket etterhvert voldsomt med fjærmygg og flere ørreter rettet etterhvert blikket opp mot overflaten.
Det ble noen fluebytter før jeg fant en imitasjon som lignet dagens meny, og når isoporklekkern i størrelse 17 landet i nærheten av et vak så var det ingen tvil hos sultne, vinterslanke skogsørreter.

                                                                    fornøyd herremann




Yr hadde meldt nesten vindstille, sol og 10 grader, men det begynner alltid å blåse! Det er tørrfluefiskerns forbannelse!
Dagen i dag delte seg opp i naturlige økter - vinden kom og vinden stilnet, og med en gang det stilnet begynte vakfesten igjen. Tok fire bilder i samme retning med ulike vindforhold - litt artig......

Fiskene var ikke av de aller største, men jeg er ikke så kresen i april. Det vaket noen store gutter, eller jenter, utenfor kastehold ( som de ofte gjør ). Får lappe flytefarkosten å gi vannet en sjanse til neste dag det er meldt vindstille!