Prosjektet Hemsedal - der Untergang, som virket som en litt morsom ide sist vinter, ble nesten undergangen for min lidenskapelige hobby.
Heldigvis havnet jeg ut av uføre og inn på rett spor igjen, og dette takket være en fantastisk campingplass, noen fettere og 6 flasker hjemmelaget øl.
flott natur, lite folk & vakende ørret
Fluefiske, harmoni og flott natur - alle er viktige ingredienser i jakten på vakende ørret. Derfor var det med til dels stor skepsis jeg betalte over 3000 kroner for et årskort i elven Hemsil sammen med svoger ( og en haug med andre tullebukker.....).
Etter to korte turer tidlig på sesongen virket prosjektet ufarlig, kanskje til og med litt utviklende. Det kunne ikke vare...............
Første uken av juli møtte jeg veggen, etter 4 døgn med sammenhengende ørretjakt i en av Europas flotteste ørretelver.
Det som skulle være årets høydepunkt, guleroten som gjorde vinteren litt kortere, endte med 3 måneders fiskefravær. Bare tanken på å dra på tur gjorde meg litt uvel.
Da jeg våknet opp en flott september morgen, gjennomvåt av svette med et tomt glass angstdempende piller på gulvet, og det første jeg tenkte på var å legge ut min kjære Sage Slt 9` #4 på Finn - da skjønte jeg at nødvendige grep måtte til.
Det er her campingplassen, fetterne og hjemmelagd øl kommer inn i bildet. Hver og en av de har sin egen historie og fortjener egen plass her på Tilslaget.
Var alt bare sorg og elendighet i Hemsedal? Var det egen udugelighet og mangel på kompetanse som gjorde at elven ikke falt i smak? Jeg velger å svare nei på begge spørsmål.
Svoger og undertegnede fulgte den vanlige oppskriften - jeg fikk en pen fisk, svogers fikk en penere! Jeg perset med noen gram på tørt, svoger haler inn fisk som er en kg større!
Dette er jeg vant til, slik har det vært siden vi begynte å fiske sammen.
Det som fikk meg ut av balanse var helt andre ting enn selve fisket - det var det evinnelige jaget. Jaget etter å finne en ledig plass, jaget etter å finne en stor vakende fisk som det ikke var kølapp på! Jaget og mangelen på pauser, skitprat og lange meningsløse debatter om fluenes, fortommens og utstyrets betydning for fisket vårt.
Da vi våknet opp en morgen til helt perfekte forhold, droppet frokosten og kastet oss i hver vår bil ( for å være mer mobile....) skjedde det noe med meg. Er det dette jeg vil bruke fritiden min til? Mase rundt i et vakkert dalføre uten frokost og morgentoalett! Et av høydepunktene på en hver fisketur er jo dobesøk i felt etterfulgt av skryt og omtale av egne etterlatenheter!
Da jeg fulgte opp morgenstunden med å kjefte på to svensker som sto for nærme plassen "min" skjønte jeg at det var på tide å avbryte turen, pakke sammen utstyret og komme seg hjem.
Det var en lettelse å dra.
Kommer jeg til å fiske i Hemsil igjen? Det vil tiden vise, men det blir hverfall ikke på mange år. Neste år går turen til avsides lurevann i marka samt en fantastisk elv litt lenger nordpå........
Avslutter med noen bilder fra Hemsil 2012
undertegnede med kjekk aure
J-E leverer alltid
