Familieferie til Florida
I tiden etter min livs fangst, mine to
døtre, har jeg omsider lært at kombinasjonen familieferie og
fluefiske går like bra sammen som olje og vann. Når det er sagt tok
denne lærdommen tid og tilegne seg men etter flere smertefulle år
har jeg innfunnet meg i at dette er en av livets harde realiteter.
Derfor var det med en hvis skepsis jeg pakket ned flueutstyret da
hele storfamilien reiste til Florida.
Florida har nok å by på. Foruten
Disney World, enorme kjøpesentere, appelsiner og Starbucks kan
solskinnsstaten over alle stater levere et forrykende saltvannsfiske
– og da gjerne med fluestanga som våpen.
Vi tok fly til Miami og hadde leid hus
i en by ved navn Jupiter et par timers biltur sør for flyplassen.
Etter en uke med lojal familiefartilværelse var det tid for å sette
inn støtet. Ungene ble sendt avgårde med ukeskort til Disney World,
kona hoppet av på kjøpesenteret og undertegnede med svoger kjørte
straka vegen til nærmeste fluesjappe for å høste tips.
Selv uten ingeniørutdannelse skjønte
vi fort at det kun var en fornuftig løsning og det var å leie en
guide. Her var det for mye ukjent farvann.
Det var lett å overtale
svigerfar da morgendagens opplegg ble lagt frem – full dag med
guiden Ron, 32` båt med alt for mange hestekrefter og gutta på
tur.
Etter en hyggelig prat med Ron kvelden
før ble vi enige om at målet for turen var å skaffe oss flest
mulige forskjellige typer fisk – men samtidig skjønte jeg at han
var veldig ivrig på vi skulle fiske etter Spinner shark, en særdeles
fluevennlig haitype som er viden kjent for sine akrobatiske
luftsprang, styrke og kondisjon.
Svogern var skeptisk til hai ettersom
han drømte om Tarpon, svigerfar kom til å bli førnøyd bare han
fikk fisk og undertegnede var glad bare for å få en dag fri med
fluestanga!
Etter å denget flue i oslofjorden
siden slutten av 80-tallet var det mildt sagt et friskt pust å dyppe
flua i nordatlantern som omfavner strendene på West Palm Beach.
Omringet av snodige fugler, delfiner, skilpadder og væpnet med #7
stenger, synk 1 og 250 meter backing følte vi oss giftige der båten
satte fart utover. «Utstyret deres er perfekt til å fiske agn med»
sa Ron som hadde tatt med div #10 og #12 stenger.
Vi følte oss ikke så giftige lenger
og verre skulle det bli før det ble bedre.
Dette var et helt annet spill enn det
vi var vant til.
Vi varmet opp med fiske etter små jack
crevalle på 1-2 kg som ga god kamp på #7 stengene. Dette var en
hyggelig start kun avbrutt av en stim Permit som virkelig satt fart
på guiden vår. «five o`clock, five o`clock – stripp stripp –
cast cast « Vi sto der som spørsmålstegn og skjønte først hva vi
hadde gått glipp av da vi leste oss opp på statusen til de ulike
artene dagen etter. Permiten regnes som selve rosinen i pølsa og er
forbeholdt de som har vært i gamet en stund.
Det var nok like greit at de svømte
videre.
Nevnte jeg at vi var ute etter hai?
Dagen før hadde Ron vært ute med flyet sitt ( alle guider med
selvrespekt har eget fly i USA ) for å se hvor haiene oppholdt seg.
Og de var på plass – mange og store, jagende rundt på grunnt
vann, innimellom oppe å hoppet.
Ok - #12 stenger var nok en god ide.
Båten satt fart igjen og målet var
agnfiske, nærmere bestemt spanish mackrel, en skummel slektning av
vår hjemmelig makrell men med sylskarpe tenner.
Igjen opplevde vi et kanonfiske etter
jagende «spanish», og det viste seg at trikset var å gi flua
superfart så satt de. Etter en 10-12 stykker var vi fornøyde.
På vei tilbake kom dønningene som av
sikkerhetsmessige grunner satte en stopper for haiprosjektet. Både svogern og undertegnede er ihuga tørrfluefiskere og den klamme følelsen av
vind som feier unna kveldens spinnerfall var lett gjenkjennelig selv
her i ukjent farvann.
Redningen kom i form av tre større
utgaver av de første fiskene vi fikk – nemlig Mr Jack.
Jack
Crevalle er en rovfisk som trives best i høy fart og varmt vann.
Sportsfiskemessig er den visuelt sett ikke av de frekkeste men rent
styrke- og kondisjonsmessig er dette noe av det råeste du kan komme
utfor med fiskestang. Ron fortale at de større eksemplarene ofte
fikk økenavnet «one-hour Jack» som sa noe om tiden det tok å hale
de inn. Hmm – skeptisk
Pluselig dro Ron frem en slukstang og
kastet en krokløs flytewobler langt avgårde for å sveive inn igjen
i ett forrykende tempo. Det kokte bak wobleren – og flere sultene
rovfisker fulgte etter. Her skulle man tro at det bare var å hale
inn fisk men det viste seg vanskeligere enn forventet. Jeg tok meg
selv i å savne roen jeg har med lett flueutstyr ved myrputten min
der halvkilos ørreter vaker rolig over maueren min – for dette
fisket var ikke for folk med dårlig hjerte. Ron ropte, dirigerte og
guidet oss som den proffe guiden han er og fikk oss i mål – alle
mann.
Når det gjelder økenavnet er det bare
å bekrefte sannheten rundt det. Etter at fisken «min» tok flua
skjønte jeg også hvorfor Ron hadde valgt å ha på 500 meter
backing.
Maken til utras og kamp har jeg aldri
vært med på.
At jeg presterte kunststykket å kjøre fast backingen
i båtmotoren er kanskje dumt å nevne i dette forum men hendelsen
var allerede glemt da jeg omsider landet den ca 15 kg tunge Jacken.
min største Jack på turen
svoger og fiskekompis J-E gjorde også storeslem
svigerfar med sin trofefisk
Vi avsluttet gildet med blindkasting
langs en marbakke der vi hadde kontakt med flere fisker og en av de
som havnet på land var en sprek liten rakker med navnet false
albacore.
Dette var visstnok en tunfiskvariant og den gjorde ting
med #7 stanga som sjøørreten i oslofjorden bare kan drømme om.
En dag på sjøen med «Ron the man»
går som en røyk og da solen nærmet seg horisonten var vår lille
fridag over. Jeg krysset fingerne og håpet jentene mine på 4 og 7
år hadde lært såpass mye engelsk i løpet av dagen at de fikk
bestillt drosje hjem til huset vårt.
Jeg hadde hverfall fått en grundig
lærepenge i saltvannsfiskets mysterier og at ord som fart, spenning
og høy puls er like gjeldende her som i hvilken som helst
toppidrett.
Det blir heller ikke siste gang
fluestanga pakkes ned på familieturer.......
link til guiden vår Ron Doerr - http://www.captainronbiteme.com
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar