Bursdag & sjøørret

Det er i dag 36 år siden jeg så dagens lys for første gang, og etter en herlig feiring med familien var det naturlig å avslutte dagen med en sjøørret tur. Svoger luktet stor bursdagsfisk og ble selvsagt med.
Forholdene lå absolutt til rette - varmt, litt vind og da parkeringsplassen i tillegg sto tom virket det som om høyere makter hadde ordnet en hyggelig avslutningsgave til meg.

Det første som møter oss ved godplassen er synet av en herremann som kjører fisk, stor fisk!

Herremannen bar navnet Tor og viste seg å være en riktig så trivelig fyr. Både svoger og undertegnede har vært på kurs i kroppsspråk, og vi var enige i at Tor så glad ut etter å ha landet ørreten som veide godt over 2 kg.

Jan Erik skjønte at her var det bare å kline til, og etter en kjapp kaffe sto stangen hans i rokk. Vi skjønte raskt  at det var en voksen rugg på!

konsentrert svoger

 fisken skimter du litt oppe til venstre i bildet

endelig i hoven

flott ørret på 2,5 kg

Hvordan gikk det så med bursdagsbarnet? Historien har dere garantert hørt før - den heter "den store som datt av"....................

Det eneste som er verre enn å miste en stor fisk på tur er å miste en stor fisk på tur alene. Uten vitner. Så ille var det hvertfall ikke - men fisken som falt av var stor som fy!!

Svoger var vitne til det hele uten at det hjelper følelseslivet mitt i det hele tatt.

Ørreten ( ja jeg så den i overflaten flere ganger ) tok 1 meter fra land og gjorde akkurat som den ville. Jeg tipper at den var et sted mellom 3 og 4 kg uten å overdrive!

Time hos psykologen er allerede bestilt, og med to til tre behandlinger i uka så er jeg i fin form til 37 års dagen min.......