Det å fiske etter ørret med tørrflue
har vært en lidenskap for undertegnede i mange år nå. Fiskekompis
og svoger Jan Erik har blitt smittet med samme sykdom og nå fisker
vi land & strand rundt for å sette tilslag på den utspekulerte
auren.
Vi har ikke alltid sammenfallende
interesser for hvor og hvordan vi skal fiske, men en god diskusjon er
vel bare sunt for to fluehuer?
Ett stadig tilbakefallende tema er
ørretelven Hemsil.
Denne kjente østlandselven skaper
stadig diskusjoner i fiskemiljøet og meningene om kultivering og
priser er mange.
For min egen del har problemstillingen
hovedsaklig ligget på den sosiale biten – det er for mye av den
langs Hemsils bredder!
Vi snakker altså folk – fluefiskere
på godt og vondt!
I utgangspunktet er jeg en sosial fyr,
men akkurat når det det gjelder fluefiske så er jeg litt sær.
Hyggelig med selskap av gode fiskebusser, men det finnes da
grenser.....
Jan Erik har svidd av flere timer enn
meg i denne billedskjønne elven som huser så fantastisk stor ørret.
Det er ikke alltid like lett å holde stø kurs når kompisen sender
bilder som dette mens jeg drar 500 grammere i marka ( alene da...... ).
hemsilaure på 1,7 kg tatt på tørt av svoger
Jeg har selvfølgelig latt meg lure –
flere ganger. Unskyldningen min har vært høsten – lite folk da
sier J-E og det har stort sett stemt. Med noen unntak!
Men denne elven går inn på deg,
sinnsyke klekkinger, alltid en vakende fisk, vakker natur og det
viser seg at noen av fiskerne der er hyggelige å prate med også.
Fortsatt er jeg ikke helt overbevist.
I år kommer derfor dommen – vi
snakker to tullinger på tur med årskort i ørretens rike. Hvordan
vil dette gå?
Jeg vaker nå i alderen midt i tretti
og forebygger gamlis-tendenser med og stadig si ja til nye prosjekter
– hemsil 2012 blir årets frekkeste!
Vi snakker besøk i elven i værste Aurivilli-tiden!
Vi snakker folksomt!
Vi snakker slitsomt!
Tror jeg da.......
Følg bloggen utover........
Er målet med dette å få flere til å fiske der oppe?
SvarSlett